Hva ytringsfrihet ikke er

Hvis man bruker litt tid i sosiale medier hender det man kommer over noen mennesker som har sine egne ideer om hva ytringsfriheten er og bør være. En vanlig misforståelse virker å være at ytringsfrihet er retten til å mene noe uimotsagt. Den ytringsfriheten som gir deg rett til å mene noe gir også andre rett til å uttrykke sin mening mot deg. At noen er uenig med deg er ikke det samme som at du blir kneblet.

Andre later til å tro at ytringsfrihet betyr at man har rett til å mene akkurat hva man vil hvor man vi. At man ikke får si akkurat hva man vil i avisenes kommentarfelt har ikke noe veldig mye med ytringsfrihet å gjøre. Mener en noe veldig sterkt, som avisene ikke vil trykke eller ha i sine kommentarfelt, kan man for eksempel starte sin egen blogg. Ytringsfrihet betyr ikke at noen plikter å gi deg et mikrofonstativ.

Ytringsfriheten betyr heller ikke at ytringene dine ikke kan få konsekvenser. Vi har både formelle og uformelle normer som begrenser ytringsfriheten. De formelle gjør slik at man kan straffeforfølge blant annet trusler og ærekrenkelser. I tillegg til dette er ytringer, som alle andre handlinger, regulert av uformelle normer. Hvis en for eksempel spyr ut rasistiske kommentarer vil man møte sosiale sanksjoner, uansett om det er i kantina på jobben eller på sosiale medier. Begge disse mekanismene må sees på som begrensninger i ytringsfriheten, men hvorvidt disse begrensningene alltid er negative er et helt annet spørsmål.