Når telefonen din ser deg — En dystopisk fortelling om fremtidens markedsføring

Det skjer allerede i dag tenker du kanskje, vi peker jo kameraet mot ansiktene våre hele tiden og snapper et bilde her og der. Men det er ikke det jeg tenker på. Hva om telefonen virkelig kunne se deg?

I begynnelsen vil det være en artig funksjon. Snapchat bruker ansiktsgjenkjenning til morsomme effekter som forandrer seg når du smiler. Det kan til og med være nyttig, slik som Apple sin funksjon for å låse opp telefonen. Vekkerklokken nekter å skru seg av før den faktisk ser at du er våken. Det finnes mange praktiske måter å benytte dette på.

I bakgrunnen trenes algoritmene for å kjenne igjen ansiktsuttrykk mens du ser på telefonen din. Teknologiselskapene lærer og finner ut at dette har stort potensial. Hva om de kunne bruke det til å finne ut hva du føler? Firmaer som Affektiva er allerede tungt inne i denne typen teknologi, Apple har kjøpt et annet som heter Emotient. Microsoft har sitt Project Oxford og et mindre sosialt nettverk, Polygram prøver ut lignende teknologi for å se reaksjonene dine til bilder som legges ut. Men de store sosiale nettverkene har en enorm fordel, det er der du er, det er der ansiktet ditt er.

Først blir det helt frivillig, du blir bedt om å hjelpe Facebook å tilpasse nyhetsstrømmen gjennom å delta i prosjektet. Youtube-appen får funksjoner for å pause videoen når du ikke lenger ser på den, og så får den mulighet til finne ut hva du føler når du ser på video for å gi deg mer relevante forslag til hva du skal se etterpå.

Det tar ikke så langt tid før funksjonene rulles ut til alle.

Først blir reklamefilmen i Youtube-appen kombinert med teknologi for å finne ut om du faktisk ser på reklamen eller ignorerer den. Hvis du i det hele tatt kan ignorere den, siden den vet om du faktisk ser på og kan sette seg selv på pause til du har sett hvert eneste skund. Det vil også bli mulig for firmaer å segmentere reklamer mot folk som faktisk ser på reklamer. Ideen vil være at disse er mer påvirkelige.

Facebook implementerer nå funksjonen for alle slik at de kan «gjøre innholdet mest relevant for deg». Men hva betyr det for Facebook? Vi vet allerede at hvilken type innhold Facebook presenterer deg til en viss grad kan påvirke humøret ditt, det har selskapet selv forsket på. I tillegg vet vi at Facebook for ikke så lenge siden åpnet et senter med fokus på reklame og nevrovitenskap, og de langt fra de første som har gjort dette. Hvilke muligheter åpner seg for selskapet når det også kan få tilbakemelding i tilnærmet sanntid om hvordan påvirkningen fungerer?

Det vil i alle fall gi muligheter til å segmentere brukere basert på hvilken type markedsføring de reagerer på. En som meg, som ikke har mye penger, trenger kanskje å påvirkes til å foreta en kjøpsbeslutning på en annen måte en som er naiv og rik. Det vil heller ikke bare bli begrenset til produkter. Politisk markedsføring kan skreddersys på en enda mer sofistikert måte enn vi leste om i Cambridge Analytica-saken når man kan kombinere tilbakemelding fra ansiktsuttrykk med psykometri.

Videre kan man tenke seg at spørsmålet ikke lenger er hvilken type innhold du vil ha, men hvilket humør Facebook mener det er riktig at du bør være i for at du skal være på der så lenge som mulig av gangen, og påvirkes passe mye. Facebook lever også av annonser, og det er viktig for dem å kunne vise deg så mange annonser som mulig uten at du går lei. «Gjør kattunger deg glad? Her er det kattunger til deg, bare vær her litt til da.»

Det er ikke alltid vi trenger det som gjør oss glade, men vi trenger i alle fall ikke at teknologien manipulerer oss til å bli mottakelige for reklame og andre målrettede budskap. «La oss tape over kameraet, dette har gått for langt» sier folk, men det toget gikk da Apple fikk patent på en teknologi for å gjemme kameraet bak skjermen.