Facebookfrihet

Facebook er verdens største nettsamfunn med god margin. Så stort har det blitt at man nesten kan snakke om et eget nett i nettet. For mange mennesker er faktisk «å være på nettet» det samme som å være på Facebook, eller vica versa. Vi bruker siden til kommunikasjon med venner, til å holde oss oppdatert på bursdager og som telefonbok. Ikke minst har Facebook blitt en viktig del av samfunnsdiskursen. Debatter har flyttet seg, først fra avisens kommentarspalter, til kommentarfeltene og nå dit.

Derfor blir det også ramaskrik hver gang noen får kontoen sin suspendert eller slettet.

Mange av utkastelsene er åpenbart urimelige, ofte som en følge av masserapportering fra meningsmotstandere. Heldigvis blir disse relativt raskt ordnet opp i. Andre ganger, som i Max Hermansens tilfelle, dukker det opp saker mer i gråsonen. Facebook har ganske ullene retningslinjer for det som kalles «hatprat».

Felles for de fleste av disse sakene er at de etterfølges av rop om sensur og ytringsfrihet. Max Hermansen går til og med så langt som å anmelde Facebook for brudd på grunnlovens §100. Det kommer ikke til å gå så bra. Realiteten er at ytringsfrihet er «frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet» (EMK art. 10). Nøkkelordet her er offentlig.

Facebook er et privat nettsted, og det er i utgangspunktet ingen rett å være der uansett hvor mye du skulle ønske dette. Ved å være der samtykker du til en tjenesteavtale som beskriver i detalj hvilke type oppførsel som er lov på nettstedet. Du har like lite krav på å bruke Facebook for å publisere innhold som du har krav på å få kronikken din på trykk i avisen. Facebook er ikke det frie internett, har du meninger som er for kontroversielle for Facebook kan du starte din egen blogg.

Når det er sagt så bør man selvfølgelig problematisere vilkårligheten i Facebooks utestengelser. Det tjener ingen at man ikke vet hvilke rammer man skal forholde seg til, så det kan nok være lurt å legge press på Facebook for å få klarhet i hvilke regler som faktisk gjelder. Både når det kommer til utestengelser for «hatprat» og masserapportering av meningsmotstandere.

Det er vi som har skapt dette Facebook-nettet-i-nettet og nå har vi blitt fanget av det. Egentlig burde vi finne et bedre sted å diskutere, men det er jo så enkelt da, å ha alt på ett sted.