Noen tanker om psevdonymitet

Jeg opplever at debatten rundt Doremus Schafers psevdonymitet har sporet en anelse av. Det er en ting å diskutere Doremus som case, vurderingene redaksjonene har gjort rundt valget om å publisere han, mv. Dette er en debatt vi gjerne bør ha, men den handler egentlig ikke om Doremus pr. se.

Et aspekt jeg syntes er vel så interessant er Doremus og andres årsaker til å være anonyme. Det vil jeg vie litt plass til her. Mange mener mye om når man skal kunne operere psevdonymt, og de mest ekstreme hevder at den eneste gyldige årsaken er fare for liv og helse. Jeg mener dette er en feil forståelse.

Grunnene en har til å ikke ville operere med fullt navn i offentligheten er mange og jeg syntes det er ganske arrogant av en del kritikere å si at «det Doremus skriver er ukontroversielt, derfor bør han ikke være anonym». Spørsmålet blir videre uproblematisk for hvem? Det er kanskje ikke rart at man som utdannet hvit mann fra liberal familie mener at det som skrives er ukontroversielt, men det finnes fortsatt miljøer der å stikke hodet frem på den måten Doremus gjør kan få alvorlige konsekvenser.

Min samboer er et tidligere medlem av Jehovas Vitner. Denne organisasjonen forbyr medlemmer å delta i det offentlige ordskiftet, særlig om temaer omkring politikk. De skal ikke en gang stemme. Konsekvensene av å bryte med disse reglene kan i verste fall være at man blir kastet ut, og det igjen fører til at en ikke får ha kontakt med sin egen familie. Hvis man så er glad i å skrive og debattere samfunn og medier, men ikke er klar for eller ønske å bryte ut av den religiøse gruppen med de konsekvensene det vil få, må man enten gjøre det under et dekknavn, eller ikke i det hele tatt.

Poenget mitt er egentlig enkelt. Det finnes for en del mennesker tungtveiende personlige grunner til å være anonyme, og disse grunnene er ikke nødvendigvis direkte koblet til det som blir skrevet. Så jeg foreslår at man legger debatten dit den hører hjemme, om tilliten til redaksjonene som har vurdert grunnene. Så får man enten stole på at de har gjort de riktige vurderingene, eller la være. Det er nå en gang slik at redaksjonen står helt fritt til å ikke publisere om de ikke vil.