Pressen, den moderne gapestokken?

Joacim Lund skriver en kommentar i Aftenposten med tittelen “Den moderne gapestokken” om det som skjedde i sosiale medier etter at noen identifiserte den antatt siktede i Sigrid-saken. I kommentaren går det frem at han er skeptisk til hvordan sosiale medier jager i flokk når de har fått blod på tann, med trusselmeldinger på siktedes Facebookprofil. I kommentaren gir han pressen selv litt kritikk for å være blodtørstige og nevner Tønne-saken blant annet, samtidig poengterer han at verken politiet eller pressen har identifisert den mistenkte.

Å identifisere noen må sees på som et relativt. I personopplysningsteori er en personopplysning en bit informasjon som innenfor rimelighetens grenser kan knyttes til en enkeltperson. Det følger av dette at en personopplysning kan være kombinasjon av informasjon som kan knyttes til en enkeltperson.

Pressen har i denne saken gått langt i å identifisere denne personen ved å gjøre tilgjengelig nok informasjon for å kunne, med ganske enkle grep, google seg frem til mannens identitet. Vi har fått en hel mengde bakgrunnsinformasjon om alt fra hobbyer, til sosiale forhold, og tidligere dommer. Pressen har skrevet sitater fra mannens blogg som gjør at man finner denne ganske lett. Det er også en enkel sak å bruke sladdede bilder til omvendte bildesøk, at man søker med selve bildet og finner bilder som ligner (Altså de usladdede originalene).

Jeg tror ikke folk som jobber i pressen er idioter, men jeg mistenker at en del av dem juger. Jeg tror nok at Lund er direkte opprørt over sosiale medier som gapestokk, det er jeg og. Samtidig tror jeg han underspiller pressens rolle.

Bør media revurdere hvilken informasjon de publiserer i slike saker, hvis de virkelig ikke vil at siktede skal kunne identifiseres? Nå var det mye og presis informasjon, hva skjer om informasjonen neste gang er vagere og en faktisk går på “feil” menneske med sjikane og drapstrusler? Hvor langt skal pressen kunne gå i å identifisere uten å identifisere?

Å si som Lund, at media ikke styrer informasjonsflyten er i beste fall uredelig, og i verste fall totalt galt. All informasjonen media har publisert har gjort det til en smal sak å finne ut denne mannens identitet. Det er media som har publisert den informasjonen som har ført til at mannen har blitt identifisert, og jeg tror ikke det bekymrer dem en smule. Konsekvensen er jo bare at de får en ny story: Om hvordan folk sjikanerer den antatt siktede på hans Facebookside; om sosiale medier og gapestokken.